Suppe garnityr

Bakverk – pannekaker, vannbakkels, krutonger

 

Egg - eggekuler med/uten ost og hard kokte egg

 

Gryn – perlegryn, tapiokagryn, sagogryn, rig, bygg

 

Grønnsaker – brunoise, chifonade, juliene, paysane (kutteteknikker)

 

Kjøtt – brunoise, julienne, bein marg, paysane

 

Pasta - ditalini, makaroni, ruotini

 

Suppeboller – fiskeboller, kjøttboller og melboller

Supper

Krem supperà lys jevning + lys kraft + fløte

 

Brune supperà brun kraft + brun jevning

 

Nasjonale supperà borsh, gul ertesuppe, norsk fiskesuppe, fransk løksuppe

 

Veloute supper à lys jevning + lys kraft + eggeplomme og fløte

 

Klare supper (consumme):

1. Klar jevnet suppeà kraft + arrowrot jevning
   
2. Buljong
   

 

Purè supper à kok råvarer (med mye stivelse) à moses à brukes som jevning

Grunnsauser

Varme grunnsauser:

 

Brune sauser à brun jevning + brun kraft

Bechamel à melk + lys jevning

Fiskeveloute à lys jevning + fiskekraft

Kalvevelouteà lys jevning + kalvekraft

Hønsevelouteà lys jevning + hønsekraft

Hollandaise à eggeplommer + klaret smør

Tomatsausà lys jevning + lys kraft

 

 

Kalde grunnsauser:

 

Olje/eddik – ravigott saus, senneps saus

Majones – remulade, forskjellige dressinger

Rømme/creme fresh – div. dressinger

Varme jevninger

Varme jevninger brukes til supper og sauser.

Det er 2 typer varme jevninger: brun og lys

Brun

Margarin smeltes og brunes lett i panne, tilsettes hvetemel og brunes nøttebrunt uten at det brenner seg. Brun brukes til mørke sauser og supper.

Til en liter veske brukes: 60g margarin og ca. 60 g hvetemel.

 

Lys

Freses sammen i en kjele til jevningen får en noe lysere farge en den først hadde

Kalde jevninger

Kalde jevninger = stivelses middel og kaldt vann

arrowrot + kaldt vann = kald jevning til sauser og supper (kokes)

Hvetemel + kaldt vann = til feit kraft eller sky (kokes)

maismel + kaldt vann = til brun kraft (kokes)

Potetmel + kaldt vann = tesert supper/sauser og kompotter (må ikke kokes blir seig)

Temperert smør = til redusert kraft og sjy ( må ikke kokes)

kalde jevninger må være klompfrie når de tillsettes.

Legering: --> supper = eløte eller eggeplommer+fløte

Logg for torsdag 18.

vi skiftet og ble delt i grupper og jeg ble sue-cheff i varmt avdelingen og fikk trond, siri og ole kristian med på min gruppe. vi varmet fårikålen og skrelte og kokte poteter og vi var den gruppa som fikk mest å gjøre nor det kom folk.
Det ble litt forvirring rundt serveringen med talerker eller boller men det fikk vi fort ordnet.
Det eneste jeg har å utsette er at Trond ikke var villig til å rydde og bare satt på benken å slappet av og hørte værken på meg eller Glenn.

Logg for onsdag 17

Vi skiftet på oss tøy og ble delt opp i grupper og satt til forskjellige oppgaver.
jeg, frank, siri og trond ble satt til å lage fårikålen til torsdag.
vi ble litt forsinket siden vi ikke fikk kålen før i 10-tiden.
og da vi fikk kålen gikk vi gang med å kutte og legge opp fårikål i kjeler.
Etter dette sto vi bare og passet på mens maten kokte og vasket opp.

dette var en fin dag for å få lært oss hvordan det var på kjøkkenet.

Ugli

Ugli

Kilder: frukt.no

Ugli ble funnet på Jamaica på begynnelsen av 1900- tallet.


Ugli kan brukes i supper, på kaker, du kan spise den som appelsin.

Næringsinnhold:
Masse C-Vitamin.


Oppbevares i vanlig rommtemperatur i noen dagen, men i kjøleskapet for lengre lagring.

Ugli skal ha et gul/grønt skall, men noen mørke flekker på, dette er er vanelig, men ikke sopp og bløteflekker.

Sitron

Sitron

Kilder: frukt.no

Sitron er fra gammelt av kjent som krydder- og medisinalvekst. Den kommer opprinnelig fra området sør for Himalaya. Senere ble planten bragt videre til Europa av Columbus og det er nå produksjon av sitron i landene rundt Middelhavet og USA.

Sitronsaft og revet skall brukes til smakssetting i matretter, bakverk, drikker, sorbéer, osv. Sitronbåter eller -skiver kan serveres til svinekjøtt, skalldyr, wienersnitsel og mange fiskeretter. Til fisk kan presset sitron erstatte fete sauser. Sitronskiver brukes i te og som smaksetting i drikkevann.

Næringsinnhold i 100g Sitron

Vann: 90 g
Kj: 78
Kcal: 19
Protein: 0,8 g
Karbo-hydrat: 2,2 g
Fett: 0,3 g

Sitron skal være blank, hel og velformet uten tegn til brune eller bløte flekker.

sitron har lang holdbarhet og lagres best ved 12 - 14°C

Lime

Lime

kilder: frukt.no

Lime stammer fra sør-øst asia og vokser i dag i tropiske og sub-tropiske ommeråder.

Saft og skall fra lime kan benyttes til smakssetting i matretter, bakeverk, drikker, sorbeter etc. Lime kuttet i båter kan serveres til svinekjøtt, wienersnitsel, fiskeretter og mange orientalske retter. Lime er spesielt godt til mange fiskeretter.

Næringsinnhold i 100g Lime

Vann: 90 g
Kj: 41
Kcal: 10
Protein: 0,7 g
Karbo-hydrat: 0,8 g
Fett: 0,3 g

Lime skal være blank, hel og velformet uten tegn til brune flekker, innskrumpning eller uttørking. Lime oppbevares best ved 8-10 grader

grapefrukt

grapefrukt

kilder: frukt.no

grapefrukt er en ung frukt, den ble ikke oppdaget før i 1750.

Grapefrukt spises naturell eller presses til juice. Fruktkjøttet fra en delt grapefrukt løsnes fra skallet med en grapefruktkniv, og båtene spises med skje. Grapefrukt har en frisk og syrlig smak med en litt bitter nyanse.

Næringsinnhold i 100g grapefrukt

Vann: 89 g
Kj: 137
Kcal: 32
Protein: 0,6 g
Karbo-hydrat: 6,8 g
Fett: 0 g

Grapefrukt skal ha blankt, glatt skall og være ren og fri for sprekker. Den skal ikke ha mørke og bløte flekker, misfarging, soppvekst eller uttørking av fruktkjøttet.

grapefrukt skal helst oppbevares ved 10 - 12°C og kan holde i ukesvis

Fersken

Fersken

Kilder: frukt.no

Fersken kommer fra kina og har vært dyrket der i over 4000 år, den kom til europa ca. 300 f.kr. Fersken er på størrelse med et eple. Skallet er rødgult med et tynt dunete belegg.

Fersken spises naturell, alene som mellommåltid eller som dessert. Frukten passer godt til fruktsalat og som tilbehør til varme retter. Fersken kan brukes til fyll i kaker, eller til kompott.

Næringsinnhold i 100g Fersken

Vann: 89 g
Kj: 167
Kcal: 40
Protein: 1 g
Karbo-hydrat: 7,6 g
Fett: 0,1 g

Vitaminer: A

Fersken er en meget ømfintlig frukt og får lett skader ved trykk og støt. Pass derfor på at frukten er hel uten sprekker eller mørke flekker. Fersken oppbevares så nært null som murlig, rundt 0 - 2°C

Eple

Eple

Kilder: frukt.no

Det er blitt funnet ut at det var epler allerede i steinalderen, men eplen kommer opprinnelig fra Asia.



Eplet kan brukes i fruktsalater, vanlige salater, pynt på brødskiven, eller spise den rå.



Næringsinnhold pr.100g:

vann : 89 g

Kj : 199

Kcal : 47

Protein : 0,3 g

Karbohydrater : 10 g

Fett : 0,1 g

Vitaminer osv : Mye C vitaminer under skallet, A og B vitaminer også.



Man burde oppbevare frukten inne i ett kjøleskap, men når de skal spises ta de ut og la de komme i romtemperatur, da kommer aromaen best frem.

Eplet skal være fast i konsistensen og ikke ha noen skader.

Druer

Druer

Kilder: frukt.no

Druen kommer opprinnelig fra Asia og har vært kjent i mer enn 500 år. Det finnes flere 1000 forskjellige sorter av druen idag.

Man kan bruke druen i salater, som kakepynt, man kan spise den naturell.

Næringsinnhold pr.100g

82g vann

Kj : 298
Kcal : 70
Protein : 0,7g
Karbohydrat : 16g
Fett : 0,2g

Man skal oppbevare druene kjølig for at de ikke skal miste smak, og de blir glassaktige og ekle hvis du lar de ligge for lenge ute i vanlig romtemperatur.

Druen skal være hel og sitte fast på stilken, den skal heller ikke ha sprekker eller skader i skallet.

Banan

Banan

kilder: frukt.no

Bananen kommer egentlig fra det tropiske sydøst- Asia. Det var de portugiskiske sjøfarerenesom tok med seg bananen over til kanariøyene. Deretter tok spanjolene med bananen den videre over til Mellom-Amerika der de dyrket masse av den. Idag dyrkes bananen rundt det tropiske beltet ved ekvator, som i Amerika , Asia og i Afrika.

Man kan spise bananen naturell, eller rå, som er vanligst. Man kan også bruke banen til desserter, barnemat, kakefyll, til pynt på matpakka, til fruktsalater og masse annet.

Næringsinnhold i 100g banan
Vann: 76 g
Kj: 352
Kcal: 83
Protein: 1,1 g
Karbo-hydrat: 18,1 g
Fett: 0,3 g
Næringsstoffer: A-, B- og E-vitaminer, fosfor, kalium, jern og sink.

Bananen skal være hel, uten sprekker, mørke flekker eller andre skader i skallet.
Bananen holder seg best i 12 - 14°C. må ikke legges på kjøl for da blir den grå og mister smak, selv om det er dette de fleste btikker gjør.

Appelsin

Appelsin

Kilder: frukt.no

Det er egentlig ikke helt sikkert på hvor appelsinen er opprinnelig fra, men noen forskere mener at appelsinen stammer fra det sørvestlige Kina og det nordøstlige India, mens noen andre forskere mener at det er området mellom det sørlige Kina og Vietnam.


Appelsinen brukes til mye, som desserter, kaker, matretter, som garnityr og masse annet. Man kan også spise appelsinen som en vanelig frukt bare for å ha noe godt å tygge på XD

Næringsinnhold i 100g Appelsin
Vann: 88 g
Kj: 157
Kcal: 37
Protein: 0,9 g
Karbo-hydrat: 7,2 g
Fett: 0,1 g
næringsstoffer: fosfor, jern, kalium og C vitamin

Appelsin skal være frisk og ha en jevn farge uten grønne flekker. Fruktkjøttet skal virke fast uten tegn til bløte flekker.
Appelsin holder seg best i 2 - 4°C men holder seg også fint en uke på fruktfatet.

Annanas

Annanas

Kilder: frukt.no

Annanas stammer fra sør- og mellom-ammerika og kom til europa med colombus.

Annanas kommer i mange forskjellige størelser, de minste kalles miniananas og er fra 2-3 hekto. De største er søtere fullvoksne ananas på rundt 2 kilo.

Ananas kan brukes i både kjøtt- og fiskeretter. Den kan også brukes til salater, desserter, eller spises alene som et mellommåltid.

Næringsinnhold i 100 g Annanas
Vann: 87 g
Kj: 197
Kcal: 47
Protein: 0,4 g
Karbo-hydrat:10,1 g
Fett: 0,2 g

du skal kunne nappe løs et blad inners i kronen på annanassen da er den moden.

annanas oppbevares ved 8 - 20°C for umoden vare og 4 - 8°C av moden vare

Poteter

Poteter

Kilde: Frukt.no

Poteten stammer fra Sør-Amerika, hvor den har vært dyrket i flere tusen år. De spanske erobrerne brakte poteten til Europa på 1500-tallet, men først på 1700-tallet ble poteten anerkjent og populær i Europa, hvor det ofte var matmangel om vinteren.

Det dyrkes ca. 300 millioner tonn i året i verden i dag og er med dette en av værdens største matvarer.

Potet har nesten ikke smak, som gjør at den passer som tilbehør til de fleste matretter. Vi bruker potet kokt, stekt, bakt, stuet, i supper og gryteretter, i salater og omeletter.

Næringsinnhold i 100g Poteter

Vann: 77 g
Kj: 333
Kcal: 78
Protein: 1,8 g
Karbo-hydrat: 16,6 g
Fett: 0,1 g

næringsstoffer: kalium, mangan, jern og Vitamin C

Potet skal være hel, tørr, ren og uten sår eller mekaniske skader. Den skal være velformet og det skal ikke være for stort størrelsesavvik i pakningen.

poteten skal helst lagres mørkt og kaldt 4-6 grader.

Tomater

Tomater

Kilde: Frukt.no

Tomaten er fra Syd-Amerika men kom over til europa med Colombus.

Tomaten spises kokt, rå, brukes til ganityr, suppe, salater osv.

Næringsinnhold:

Vann : 94 g

Kj : 74

Kcal : 18

Protein : 0,7 g

Karbohydrat : 2,5 g

Fett : 0,2 g
Vitaminer osv : A og C vitaminer er det mye av.

Oppbevaring:
oppbevar de på kjøkkenbenken, men noen har de også i kjøleskapet sitt.

Kvalitetskrav:
Skallet skal være stramt og skinnende. ingen mørke eller myke områder.

Stangseleri

Stangseleri

Kilder: frukt.no

Kommer fra Asia, men var kjent allerede under romerrikets tid.

Stangselleri brukes veldig mye til wok, men også rå til dip og er en naturlig del av et hver ostebord.
Næringsinnhold:
Vann : 92 g
Kj : 64
Kcal : 16
Protein : 1,1 g
Karbohydrat : 1,3 g
Fett : 0,1 g

Vitaminer osv : B og C vitaminer og mye kalium.


oppbevares innpaket i kjøleskap ved 0-2 grader

squash

Squash

Kilde: Frukt.no

man kan bruke squashen til wok, garnityr osv.

Næringsinnhold:
Vann : 95 g

Kj : 70

Kcal : 16

Protein : 1,2 g

Karbohydrat : 2,2 g

Fett : 0,1 g

Vitaminer osv : a,b og c vitaminer.

Lagres best ved 12-14 grader celsius.

Skallet skal være lett knudret eller helt glatt, og ikke noen skader, eller mørke flekker.

Spirer

Spirer

Kilde: frukt.no

Spirer blitt brukt i asia får årtusner men kom til Norge først på 1500 tallet.
Spirer blir brukt som pynt på smørbrød, og er utmerket til wok.

oppbevares i kjøleskap i maks 4 dager.

Spirene skal være spensige og saftige, det skal heller ikke forekomme mugg osv.

Selerirot

Selerirot

Kilde: frukt.no

Seleriroten kommer fra middelhavsområdet , men dyrkes idag over hele Europa.

Seleriroten er brukt veldig mye til Supper. Men blir også brukt til wok osv.




Næringsinnhold:
Vann : 87 g
Kj : 114
Kcal : 27
Protein : 1,6 g
Karbohydrat : 2,8 g
Fett : 0,3 g
Vitaminer osv : Mye B vitamin og mye C vitamin, inneholder også mye mineraler.



Den bør oppbevares der det er kaldt, inne i ett kjøleskap helst.



Selleriroten skal være fast, den skal heller ikke ha noe skadedyr eller skader på seg, heller ikke frostskader.

Rødbete

Rødbete

Kilde: frukt.no

rødbeten er en veldig gammel kulturplante som har vært dyrket i Europa lenge.



Næringsinnhold:



Vann : 86 g
Kj : 206
Kcal : 49
Protein : 1,6 g
Karbohydrater : 8,9 g
Fett : 0,2 g
Vitaminer osv : C vitamin, jern og kalium



Rødbete burde lagres så kaldt så mulig. noe rundt 0 er bra.
Legg den i en boks for å holde på fuktigheten.

Den skal være uten skader og mørke områder, jorden skal være vasket av.

Reddik

Reddik

Kilde: frukt.no

reddik stammer fra kina og er en gammel kulturplante der.

Reddik har en frisk og noe sterk smak, dette fordi den inneholder sennepsolje.

Reddik kan bruker til mye som i salater, på ostebord ellerkokt som tilbehør til kjøtt og fisk.

Næringsinnhold i 100g

94g Vann
68 Kj
16 Kcal
0,7g Protein
2,5g Karbo-hydrat
0,1g Fett

Reddiken skal ha fast, hvitt fruktkjøtt og være saftige. De må videre være hele og harde uten bløte eller mørke flekker. Reddiken skal lagres kaldt rundt 0-2 grader.

Persillerot

Persillerot

Kilde: frukt.no

persillerot stammer fra midelhavsommerådet der den fortsat vokser vild. smaker ganske likt persillen og ligner litt på pastinakk.

Brukes i supper og gryter også som råkost i salat.

persilleroten skal være hel og sunn og uten skader. oppbevares kaldt

Paprika

Paprika

Kilde: Frukt.no

Paprika stammer opprinelig fra sør- og mellom amerika. Det finnes mange forskjellige sorter paprika med varierende form, farge, størrelse og smak. Den røde paprikaen er den vanligste og mest brukte.

Paprika vaskes og stilk og frø fjernes. Den kan kuttes i fine biter, skives eller deles i sirkler. Paprika bruker stl masse rart foreksemper i oster og som gratinyr.

paprika innehovder store mengder C vitamin, den røde inneholder hele 3 ganger så mye Cvitamin som en appelisin.

Næringsinnhold i 100g Paprika

91g Vann
120 Kj
28 Kcal
1,1g Protein
4,6g Karbo-hydrat
0,2g Fett

Paprikaen skal ha et blankt og pent utseende. Den skal være fast og fint med en sterk farge. Paprikaen oppbevares best i plast fra 8-10 grader

Løk og Purre

Løk og purre

Kilde: frukt.no

Løk kommer oprinnelig fra asia og det ginner fremdeles viltvoksende løk i deler av kina.

I Kina har det vært dyrket løk i over 3000 år.

Imiddelalderen var løkdyrking vanelig og løk ble brugt både som matrett og som legemiddel

Kålrot

Kålrot

Kilde: frukt.no

Kålrot har vært dyrket i norge siden 1600-tallet og er en nær slektning av kålen.

Kålroten er rund og størelsen kan variere fra 1-4 kilo.

Kålrot er rik på C vitamin og kalles ofte nordens appelsin

Kålroten er en alsidig grønsak som brukes i mange forskjellige retter. Kålrot skal skrelles før bruk.

Næringsinnhold i 100g kålrot

89g Vann
149 Kj
35 Kcal
0,9g Protein
6,4g Karbo-hydrat
0,1g Fett

kolrot skal kjennes tung, være uten sprekker og støt skader og den skal også være vasket.

Kålrot oppbevares ver 0-2 grader gjerne filmet i plast

Kål

Kål

Kilde: frukt.no

Kål gjennerelt kommer fra strandkålen som vokste vildt rindt midelhavet. De mest kjente kålsortene her i nord er hodekål, kinakål, ronsenkål, og blomkål.

Her er linker til de forselige sorter kål:

grønnkål, hodekål, kinakål, knutekål, pak choy, pyntekål, romanesco, rosenkål
rødkål, savoykål, spisskål, nykål

Felles for alle er at de er en god kilde til vitamin C, mineraler og fiber.

Gulrot

Gulrot

Kilde: frukt.no

gulrot kommer fra midt-østen der den har vært dyrket i over 2000 år

gulrot spises enten som råkost eller kokt.

gulroten er full av vitaminer spessielt A.

gulroten skal være fast og uten brune flekker.

Gresskar

Gresskar

Kilde: frukt.no

gresskar er fra amerika og det er funnet bevis på at indeanerne dyrket dem alerede 3-4000år før kristus. skallet skal være tykt og hardt som kan være glatt, knudret eller med langsgående riller. Fruktkjøttet er gult/oransje, fast og søtt.

gresskar brukes som kokt eller stekt grønsak til gryter og diverse andre retter. Også spessielt godt til kjøt og fisk.

gresskar skal være uten mørke flekker eller støtskader og det skal kjennes tungt i forhold til størelsen.

Erter og Bønner

Erter og Bønner

Kilde: frukt.no

bønner kommer opprinelig fra peru der inkaene dyrket flere sorter fra et ukjent tidspungt. i norge har vi dyrket bønner siden 1600-tallet.

Friske erter og bønner spises med eller uten belg, og inneholder mer protein enn andre grønnsaker. Smaken er som regel mild med en undertone av sødme. Bønner og erter brukes mye som grønsaker til kjøt og fisk.

bønner og erter skal oppbevares kjørlig og helst fuktig for å bevare best kvalitet.

Chili

Chili

Kilde: frukt.no

chilli er en meget sterk grønsak som opprinelig stammer fra sør-amerika.

De mindere chiliene er de sterkeste og det er frøene og insiden av chilien som er de sterkeste delene av chilien.

chili brukes som krydder eller som smakssetter i gryter og andre retter.

chili inneholder noe næringsstoffer men det brukes i så små doser at det ikke har noen erneringsmessig betydning.

Chili skal ha et blankt og pent utseende med en sterk farge. uten mørke flekker eller sprekker i skallet. Den skal helst også være myk, saftig og sprø, uten tegn til innskrumping eller slapphet.

Brokkoli

Brokkoli

Kilde: frukt.no

Brokkoli er en slektning av Blomkål og er en utvikling av vildtvåknende kål og har vært kjent rundt middelhavet og ommerådet der i hundrevis av år. Blåmkål er sattsammen av mange stilker som vokser sammen og blir en bunt.

Brokkoli brukes mest som tilbehør til kjøtt og fisk, men kan også brukes til wok eller gratenert med ost.

Brokkoli skal være fast og mørk grønn. Den skal være sprø og saftig og ikke ha noen blomster.

Brokkoli skal helst lagres ved 0-2 grader og kan godt ligge lagret i 2 uker under riktig lagring.

Næringsinnhold i 100g Brokkoli

90g Vann
119 Kj
28 Kcal
3,2g Protein
1,9g Karbo-hydrat
0,3 Fett

Blomkål

Blomkål

Kilde: frukt.no

Blomkål er opprinelig fra middelhavs landene og ser ut som mange blomsterbuketter som har vokst sammen.

blomkålen har en mild smak og en sprø konsistens og egner seg godt til å spises rå, kokt, gratinert eller frityrstekt. mye brukt til grateng, stuing og supper.

Blomkål skal lagres kaldt og lufttett.

100g blomkål inneholder:
92g Vann
97 Kj
23 Kcal
1,9g Protein
2,3g Karbohydrat
0,2g Fett

Avocado

kilde: frukt.no

Avocado

Avocado kommer fra sør-afrika.

den vokser på trær og er egentlig en frukt, men blir sett som en grønnsak.

størelsen på en avokado varierer veldig, fra helt nede i 150 gram og opp til over 2 kilo

avokado brukes fylt som forett eller delt opp i salater.

Avocado oppbevares halst på 7 grader for avocado fra Israel og Sør-Afrika og 13-15 grader for avocado fra tropiske ommeråder.

100 gram avocado inneholder:

73g Vann
804 Kj
196 Kcal
1,9g Protein
0,5g Karbo-hydrat
og hele 19,5g Fett

asparges

kilde: frukt.no(hvit) frukt.no(grønn)

asparges finnes i 2 forskjellige typer. Den hvite aspargesen vokser tildekt hele tiden og får derfor ikke farge, fordi den ikke driver fotosyntese. mens den grønne vokser over jorden og driver fotosyntese så den får den naturlige grønne farven.

Asparges er hovedsakelig kokt og spises enten som forett eller hovedrett.

Asparges inneholder noe kalsium, jern og fosfor samt A- og C-vitaminer. Grønn har noe høyere næringsverdi en den hvite.

Asparges skal være rette i formen og faste i konsistensen. Stilken skal være saftfull, frisk og sprø mens toppene skal være tette og hele.

slangeagurk

agurk
agurken er 20-30 cm. lang
agurken er opprinelig fra asia, den har blitt dyrket i over 3000 år.

Agurken består av hovedsakelig bare vann.
fruktkjøttet er hvit og nesten uten smak.

Agurk er hovedsakelik brukt i salater.
Den burde lagres avkjølt.
Agurken skal være mørk grønn i farven og fast, ikke blass og myk.

kilde: frukt.no

100 gram agurk inneholder:
96g vann,
44 kilojule,
10 kalorier,
0,8g protein,
1,2g karbohydrat,
og bare 0,1 g fett